Sommerfugl

av Solveig Lunde

Jeg gikk fra å være en larve til å bli en sommerfugl. Alt det jeg en gang var, er borte, og den nye meg er på en måte ikke meg. Bare et nytt skall med et mer harmonisk indre følelsesliv. Og det høres fint ut det, men nå må jeg sørge over den jeg en gang var. Den lille larven på blomsterstilken som var redd og skjør og ikke visste hvem hun var på vei til å bli. Hun som trodde hun aldri kom til å vokse opp, og bli lik den sommerfuglen hun en gang beundret. Nå må jeg se på at resten sitter igjen som larver, mens jeg flyr videre. Jeg flyr gjennom appelsintrær og hviler på en sibirvalmue når jeg blir sliten. Likevel er det noe i meg som savner å kravle på den kalde grusen i skyggen, og gjemme meg under et blad når det regner. Så vet vi jo alle at sommerfugler lever korte liv, men hva som skjer når min sommerfuglfasade dør, vet jeg ikke. Kanskje jeg kommer til å bli gjenfødt som en larve igjen, for å gå gjennom hele prosessen på nytt. Det er litt sånn livet er. Når man tror at man endelig har nådd sin fullstendige form så dør man og må begynne på nytt. Livet skal ikke være lett, man skal måtte kjempe seg gjennom sykluser med vondt og godt og sårt og flott og så vondt igjen. Det har lært meg at jeg må nyte tiden jeg har igjen som sommerfugl, samtidig som at jeg må forberede meg på at jeg når som helst kan bli spist av en katt eller sovne stille inn under en prestekrage ved en grøftekant.

(Foto: Dybdahls Zoologiske plancher, Utgiver/forlegger: H. Aschehoug & Co., Produsent: Kristiania litografiske Aktiebolaget)